Bypass-operasjon er en kirurgisk prosedyre som utføres når koronararteriene som forsyner hjertet blir blokkert eller innsnevret. Et sunt blodkar (graft) som tas fra et annet sted i kroppen, sys fast foran og bak det blokkerte karet for å skape en ny vei (bro) for blodet. På denne måten sikres hjertevevet blodforsyning og ernæring igjen.
✓Hva er Bypass?
Bypass er en kirurgisk inngrep som brukes spesielt for å fjerne obstruksjoner som oppstår i blodkar. Når hjertemuskelen ikke mottar tilstrekkelig med oksygenrikt blod, kan det oppstå brystsmerter og hjerteinfarkt. Denne tilstanden oppstår vanligvis på grunn av obstruksjon i blodårene. Under bypass-operasjonen brukes friske blodkar fra beina, brystveggene eller armene. På denne måten gjenopprettes blodtilførselen som hjertet trenger, og mulige hjertesykdommer forhindres. Etter operasjonen er det viktig at personen spiser sunt, slutter å røyke og ellers mosjonerer jevnlig.
✓Hva er koronar bypass?
Koronar bypass er et kirurgisk inngrep på blodårene som utføres når det oppstår innsnevring eller obstruksjon i koronarartiene som forsyner hjertet, slik at hjertet som ikke får tilstrekkelig ernæring og ikke fungerer normalt, kan fungere sunt igjen. Dette er svært viktig da det fører til risiko for hjerteinfarkt. I koronar bypass-operasjoner behandles vanligvis tre eller flere blodkar. Varigheten av operasjonene varierer avhengig av antall blodkar som bypass skal gjøres på og eventuelle tilleggsinngrep, men er gjennomsnittlig 4 timer.
✓For hvilke sykdommer brukes Bypass?
Bypass utføres fordi det er bestemt på grunnlag av kardiologiske undersøkelser at behandlingen av problemet som er funnet i hjertet ikke kan eller vil være tilstrekkelig å gjøre med metoder som medisin eller angioplasti. Bypass kan utføres ved multippel karlidelse, ved alvorlig innsnevring i årene som forsyner hjertets venstre ventrikkel, ved betydelig innsnevring i hovedkoronarartenen som forsyner hjertet, hos personer der ballong- eller stent-prosedyrer er utilstrekkelige, og ved problemer der det foreligger både innsnevring i hjertets forsyningskar og annen hjertesykdom som må korrigeres kirurgisk.
✓Hvor lenge varer bypass-operasjonen?
Bypass-operasjonen varer vanligvis mellom 3 til 6 timer. Imidlertid kan varigheten av bypass-operasjonen variere avhengig av antallet obstruerte blodkar. Dessuten kan det variere avhengig av pasientens generelle helsestatus og kroniske sykdommer.
✓Hva er risikoene ved Bypass-operasjonen?
Bypass-operasjonen er en prosedyre som innebærer fjerning av obstruksjon av hjertekar. Vanligvis kan denne prosedyren brukes på personer som har koronarsykdom. Som med alle kirurgiske inngrep, har bypass-operasjonen også visse risikoer. Det kan forårsake komplikasjoner som infeksjon, blødning, blodpropp-dannelse, hjerterytmeforstyrrelser og midlertidige organforstyrrelser. I tillegg kan det være vanskelige sårheling etter bypass-operasjonen og langsiktige endringer i hjertets funksjon.
✓Risikoene ved bypass-operasjonen kan oppregnes som følger:
✓Infeksjon
✓Blødning
✓Blodpropp-dannelse
✓Rytmeforstyrrelser
✓Midlertidige problemer i organer som nyrer eller lever
✓Forsinket sårheling
✓Hvordan utføres Bypass?
Den klassiske måten å nå hjertet på er metoden der brystbenet (sternum) åpnes fra midten. I noen spesielle metoder endres størrelsen og plasseringen av disse innsnitta. Noen ventil- og ASD-operasjoner kan utføres med innsnitt på 5-6 cm (vindu). Når blodtilførselen til mamaria interna som tas fra brystet kommer fra arterien som går til armen, blir de andre frie årene (radial arterie og safena vene) sydd på den øvre enden av aortaarterien. På denne måten gjenopprettes sirkulasjonen av blod som frembringer energi og oksygen til hjertemuskelen i området med innsnevring eller obstruksjon ved hjelp av et nytt blodkar (bypass-graft).
✓Antallet bypass-kar som lages under operasjonen varierer fra 1 til 6. Vanligvis gjøres bypass på 2-4 kar. Årene som kirurgen bruker under operasjonen er fra pasientens egen kropp og etterlater ikke mangel når de fjernes. I disse operasjonene foretrekker vi etter prioritetsrekkefølge mamaria interna-arterien tatt fra brystet, deretter radial arterie tatt fra armen, og til slutt safena vene tatt fra beinet. Imidlertid kan arterien som skal brukes variere avhengig av plasseringen og alvorlighetsgraden av innsnevringen i arterien der bypass skal gjøres. Noen ganger kan safena vene være det beste valget for det målet. Hos eldre pasienter, hos dem med kronisk lungesykdom og hos overvektige pasienter kan mamaria interna noen ganger ikke brukes. Armarterie brukes heller ikke unødvendig hos eldre pasienter, hos insulinavhengige diabetikere og hos pasienter med kronisk nyresykdom. Det endelige valget av årene som skal brukes vil bli gjort av kirurgen under operasjonen.
Fullstendig bedring etter bypass-kirurgi varer vanligvis 6 til 8 uker. Sykehusoppholdet er 7-10 dager ved åpen kirurgi og 2-5 dager ved lukkede metoder. Hvile hjemme, knytting av brystbenet og medisinsk samsvar er de mest kritiske fasene i denne perioden.
Sykehus og første dager
Intensivavdeling: Varer vanligvis 1-2 dager, med atskillelse fra respirator og første oppfølging.
Rom og mobilisering: Pasienten reises på beina raskt og begynner lett gåing.
Utskrivning: Pasienter med stabil helsetilstand skrives ut hjemme innen 4 til 10 dager etter operasjonen, avhengig av operasjonstype.
Regler å følge hjemme
Sovestilling: For at brystbenet skal knytte seg, må pasienten ligge på ryggen de første 6 ukene.
Sårbeskyttelse: Snittsteder må holdes rene og tørre, og tegn på infeksjon (rødhet, utflod, feber) må overvåkes.
Støtter: Bryststøtte og kompresjonsstrømper (hvis legen anbefaler det) må brukes regelmessig.
Tungt løft: Tunge gjenstander skal ikke løftes de første 6-8 ukene, og armene skal ikke overbelastes.
Retur til sosialt og arbeidsliv
Gåturer: Daglige korte gåturer oppfordres for å øke konditionen.
Arbeidsliv: Kontorstillinger kan gjentas etter 6-8 uker, mens stillinger som krever fysisk kraft kan gjentas etter cirka 3 måneder.
Sexualliv: Kan vanligvis normaliseres fra uke 6 med lege-godkjenning.
Hva koster bypass?
Bypass-kostnadene bestemmes av hvilken metode operasjonen skal utføres med (klassisk, minimalt invasiv eller robotisk kirurgi) og av sykehuset og teamet hvor operasjonen skal utføres.
Hvem kan være kandidat for koronar bypass?
Mennesker som, etter hjertetester, har fått beskjed om at problemene som er oppdaget i hjertet ikke kan eller ikke vil være tilstrekkelig behandlet med metoder som medisiner eller stent, kan være kandidater for koronar bypass. Koronar bypass er en av de sikkerste og beste behandlingsmetodene.
Hvordan forberedes man til koronar bypass-operasjon?
Når alle tester er fullført og operasjon er nødvendig, vil bypass-forberedelsene begynne. Operasjonssjefen vil skrive pasientens navn på operasjonslisten i henhold til hvor akutt pasientens tilstand er. De fleste pasienter trenger ikke akutt innleggelse for hjertekirurgi. Imidlertid, hvis en pasient som venter på operasjonstur opplever en negativ situasjon, bør vedkommende informere kardiologen, kirurgen eller operasjonssjefen. Noen ganger kan operasjonstermin bli utsatt med noen dager på grunn av akutte pasienter som kommer mellom og bedsidestedets belagte plasser. Operasjonssjefen vil gi informasjon om innleggelsesdato på sykehuset og hva som må gjøres før det. Generelt innlegges pasienter på sykehuset dagen før operasjonen, bortsett fra særlige tilfeller. Her vil kardiologen, hjerte- og karcirurgen og flere leger fra operasjonsteamet gjennomgå de utførte testene og fullføre pasientens manglende behandlinger. For eksempel kan konsultasjoner fra nevrologi, nefrologi (nyre), diabetes og lungesykdommer være nødvendige i noen særlige tilfeller. Det er svært viktig at pasienten ikke har infeksjoner eller karies i tennene, da dette kan forårsake en generell infeksjon etter operasjonen. Før ventilkirurgier må det alltid være en tannteknikers undersøkelse, og ved koronar bypass-operasjoner, hvis kirurgiteamet finner det nødvendig, må en tannlege undersøke pasienten.
Utføres bypass på et arbeidende hjerte?
Det er mulig å gjøre det, men ikke alle pasienter får denne metoden. Under bypass-operasjon på arbeidende hjerte brukes spesielle teknikker, og bare bevegelsene i hjerteregionen som skal opereres reduseres. I løpet av denne tiden fortsetter hjertet å pumpe blod til både kroppen og seg selv og opprettholder den funksjonen som er nødvendig for livet. "Åpne hjerteoperasjoner" der hjerte-lungepumpen brukes og hjertet midlertidig stanses og deaktiveres, utføres i dag sikkert, og pasientenes eksponering for visse mulige risikoer reduseres til et minimum gjennom forebyggende tiltak. Med bypass på arbeidende hjerte reduseres også risikoen for bevissthetsforstyrrelser, atferdsmessige endringer, nyresvikt, forhøyede leverenzymer, redusert mage- og tarmbevegelsesfunksjon til minimalt nivå. Bypass på arbeidende hjerte gir fordelaktige og vellykkede resultater for pasienten når det brukes på pasienter med vesentlig redusert hjertesammentrekningsfunksjon som ikke kan tolerere hjerte-lungepumpen, personer som tidligere har hatt slag eller forbigående iskemisk anfall (mini-slag), personer med alvorlig nyresvikt, personer med kronisk lungesykdom, pasienter med eller under behandling for kreft, og pasienter over 70 år.
Hva er fordelene med koronar bypass?
Når innsnevringene i koronararteriene øker over et bestemt nivå, hindrer de blodstrømmen og forhindrer hjertet fra å utføre sin funksjon. I denne sammenheng eliminerer koronar bypass brystsmerter og forhindrer mulige hjerteanfall. Med koronar bypass oppgis det å være en fordel ved operasjonen at dårlige vaner forlates og man tar et skritt mot et sunnere og høyere kvalitetsliv. En av fordelene med koronar bypass er også at eksisterende arteriosklerose elimineres. Koronar bypass sikrer at blod som ikke ble ernært av den innsnevrede eller stengt karet, ernærer hjertemuskulaturen.
Hva er ulempene ved koronar bypass?
Koronare hjertesykdommer er blant de hyppigste dødsorsakene. Imidlertid, gjennom teknologisk utvikling, forbedring av utstyr og erfaring fra operasjonsteam, har ulempene ved koronar bypass blitt eliminert. Koronar bypass-operasjoner kan utføres ved å stoppe eller ikke stoppe hjertet. Begge teknikker har ulike fordeler og ulemper. Alle fordeler og ulemper forklares av legen. Siden samme teknikk ikke brukes på alle pasienter, varierer ulempene og fordelene fra pasient til pasient.
Er koronar bypass smertefull?
Som med alle operasjoner kan koronar bypass føre til smerter. Imidlertid minimeres smerten av smertestillende midler gitt under og etter operasjonen. Hvis det oppstår smerter, må pasienten informere sykepleieren og legen som passer på vedkommende.
Er koronar bypass sikker?
Før operasjonen evalueres all kroppsfunksjon gjennom tester. Kardiologen, fysioterapeuten, hjerte- og karcirurgen, anestesiologen, intensivistlegen, intensivpleieren er involvert i pasientens pleie. Koronar bypass-operasjoner utført med teknologi, utstyr og erfarne team er blant de sikreste operasjonene.